PupilMetrics Neuro Academy

Orientering & oppsett

Hva instrumentet er

PupilMetrics Neuro tar opp pupillens lysrefleks (PLR) og gjør den om til kvantitative, repeterbare målinger av hjernestammens og det autonome nervesystemets funksjon. Den inneholder også den fullstendige statiske analysen av begge pupillene, og Drug Effect Monitor, som bruker det samme opptaket til å måle hva et CNS-aktivt legemiddel gjør. Alle resultater lagres på enheten, slik at neste besøk kan sammenlignes med dette.

Det er et forskningsinstrument. Det er ikke sendt inn for FDA 510(k)-godkjenning eller CE-merking, og ingenting det rapporterer, er en diagnose. Alle resultater må tolkes av en kvalifisert kliniker i lys av hele det kliniske bildet.

Hvem den er for, og hvem den ikke er for

Appens brukerhåndbok sier det med én setning: et klinisk overvåkingsinstrument, laget for å måle bedring, ikke for å anklage. Hver modul om legemiddeleffekter i dette kurset vender tilbake til den setningen.

Nødvendig maskinvare

Neuro er bygget rundt Dino-Lite digitalt iriskop, en USB-enhet for øyeavbildning der LED-ringen er både belysningen og lysstimulusen. På Windows installerer du DNVideoX-driveren først, og kobler til iriskopet før du starter appen.

Opptaksskjermen for det kablede iriskopet på Windows har en LED-kvadranttest: trykk på hver kvadrant og kontroller hvilke lamper som lyser. En død kvadrant synes ikke i kurven, og en stimulus du ikke har kontrollert, er en måling du ikke kan stole på.

Alternativene er en trådløs Dino-Lite med WF-20-adapteren og, på Android, telefonens bak- eller frontkamera med telefonen som lyskilde for blinket. Hvert av dem oppgir bildefrekvensen det faktisk oppnådde.

Plattformer

Lisensiering

På lisensskjermen klikker du Start gratis prøveperiode, eller du skriver inn nøkkelen du har fått og klikker Aktiver lisens. Et opptak som mislykkes, telles ikke med i de 20 prøveanalysene.

Skanningsforløpet

Valget av kameramodus viser PLR-kildene og Drug Effect Monitor først, og kildene for statisk opptak under dem. PLR-økter på startskjermen åpner de innspilte refleksene direkte. Pasientskjemaet ber om navn, alder og kjønn. Hovedplager og praksisnavn er valgfrie, og praksisnavnet huskes mellom øktene. Skriv inn alderen nøye: den bestemmer PLR-referanseområdene og aldersgruppen den statiske pupillen sammenlignes med.

Hurtigtaster på skrivebordet

Å ta et brukbart bilde

Denne modulen handler om stillbildene den statiske analysen bruker. Opptak av refleksen er modul 4. Nesten alle tvilsomme statiske resultater kan spores tilbake til bildet. Et uskarpt opptak gir ikke et manglende tall. Det gir et sikkert, men feil tall, og det er verre.

Rekkefølge for opptak

Appen tar høyre øye (OD) først, deretter venstre øye (OS). Analysen trenger begge.

Kamerakilder

Kvalitetskontrollen

Hvert bilde kontrolleres mot fem kriterier samtidig. Et bilde som ikke består, går ikke videre til analyse.

RØD minst ett kriterium er ikke oppfylt, og den direkte meldingen sier hvilket. GUL grenseverdi: en liten justering er nok. GRØNN alle kriterier er oppfylt, og bildet tas automatisk. En egen kontroll av om det er «et øye» kjøres etter opptaket i alle moduser, også manuell.

Belysning, komposisjon, stabilitet

• Belysning. Diffus og jevn. Iriskopets egen LED-ring er ideell. Ekstra lamper gir refleksjoner på hornhinnen.
• Komposisjon. La iris fylle minst halve bildebredden, sentrert. En pupill nær kanten av bildet går direkte ut over nøyaktigheten i desentreringen.
• Avstand. Omtrent 2–3 cm fra øyet med et Dino-Lite. Juster til pupillkanten er skarp, fordi det er kanten sonefunnene og P/I-forholdet måles fra.
• Stabilitet. Støtt hånden eller enheten, og be pasienten feste blikket på et fjernt punkt. Kontrollen avviser selv bilder med blunk.

Refleksjoner nær pupillen

Når en refleksjon ligger nærmere pupillkanten enn 20 % av pupillradien, viser appen en advarsel på resultatkortet, i PDF-en og på den lagrede skanningen. Analysen kjøres likevel og ingenting holdes tilbake, men et kantfunn på det øyet kan være skapt av lyset og ikke av iris. Advarselen markerer bilder i faresonen. Den fanger ikke opp alle berørte bilder.

Telefoner og importerte bilder

Hold telefonen stående og la øyet fylle bildet. Alle opptaksveier, også import, ender i et trinn med 4:3-utsnitt. For et importert bilde betyr det mer enn det ser ut til: detektoren leter etter irisens kant ved faste andeler av bildebredden, så et bilde tatt på armlengdes avstand med en liten iris i midten legger kanten utenfor søket. Når du beskjærer til øyet, kommer den innenfor rekkevidde igjen. Å forstørre bildet hjelper ikke, fordi andelen forblir den samme.

Å lese de statiske målingene

To analyseløp, med vilje

Hvert bilde går gjennom to uavhengige analyser. Den klassiske datasynanalysen arbeider på pikslene i full oppløsning og finner pupill- og irisgrensene. ML-modellen ser et 224×224-utsnitt sentrert på iris og forutsier bare P/I-forholdet, gjennom en kalibrert lineær tilpasning (R² = 0,856). Resultatkortet viser hvilken av de to som ga P/I-verdien du leser. Der de to er uenige, faller sikkerhetspoengene, og den uenigheten er nyttig informasjon i seg selv.

P/I-forhold (pupill ÷ iris × 100)

Millimetertallet er en omregning

Appen måler et forhold. Bildet har ingen målestokk, så appen kan ikke måle millimeter direkte. Hvert statisk millimetertall er forholdet multiplisert med en antatt irisdiameter: 12,0 mm for voksne og tenåringer, mindre for små barn. Virkelige voksne iriser varierer fra omtrent 10,2 til 13,0 mm. Behandle millimeterkolonnen som en konvensjon som gjør områdene sammenlignbare, og forholdet som målingen.

Pupiller blir mindre med alderen, så resultatet sammenlignes også med en aldersgruppe:

Sonefunn: avflatinger og fremspring

Pupillkanten sammenlignes, sone for sone, med sin egen medianradius. En avflating betyr at kanten er trukket innover i den sonen. Et fremspring betyr at den buler utover. Hvert øye rapporterer opptil fire av hver.

Hvert funn oppgir sonen, klokkespennet og avviket. Brukerhåndboken leser kanten som balansen, ved hver klokkeposisjon, mellom sfinkterens trekk innover (parasympatisk) og dilatatorens trekk utover (sympatisk). Den tolkningen, og området den knytter til hver sone, er et forskningsbasert teoretisk rammeverk, ikke en validert diagnostisk standard. Avviket er målt. Hva det betyr, er en hypotese.

Form, posisjon og symmetri

Anisokori graderes ut fra den omregnede millimeterforskjellen: P/I-forskjellen i prosentpoeng × 12,0 mm ÷ 100. Den sammenligner bare likt med likt. Hvis det ene øyets P/I kom fra ML-modellen og det andre øyets fra den klassiske analysen, bruker sammenligningen den klassiske verdien for begge, fordi et blandet par ville målt avstanden mellom to metoder og ikke mellom to pupiller.

Hybrid sikkerhet og graden

Én poengsum kombinerer opptakskvalitet (20 %), klassisk sikkerhet (35 %), ML-plausibilitet (20 %) og samsvaret mellom de to P/I-verdiene (25 %). Graden følger av den: A fra 85 %, B fra 70 %, C fra 55 %, D under det. Tre tak hindrer at et godt gjennomsnitt skjuler en dårlig del: svak klassisk deteksjon begrenser poengsummen til 40 %, dårlig opptakskvalitet til 50 %, og sterk uenighet mellom de to P/I-verdiene til 35 %.

Pupillens lysrefleks

Et stillbilde viser pupillen i ett øyeblikk. Refleksen viser hvordan banen reagerer: hvor raskt pupillen begynner å trekke seg sammen, hvor langt og hvor fort den går, og hvordan den gjenopprettes. Dette er kjernen i Neuro. PLR-resultater har sin egen skjerm og sin egen historikk, og de slås ikke sammen med den statiske analysen, fordi de er en annen måling.

Banen, og hvorfor den betyr noe etter hodeskade

Sammentrekningsbanen går gjennom mellomhjernen. Den sympatiske banen som utvider pupillen igjen, går fra hypothalamus til øvre del av ryggmargen og tilbake til øyet. Litteraturen knytter refleksen til hjerneskade på tre måter:

• Direkte skade på hjernestammen. Den pretektale kjernen og Edinger–Westphal-kjernen ligger i mellomhjernen, utsatt for rotasjonskreftene ved hjernerystelse. Mild diffus aksonal skade er forbundet med en målbart langsommere latenstid, noen ganger før kliniske tegn viser seg.
• Økende intrakranielt trykk. Når uncus hernierer, komprimerer den CN III. Det tidlige tegnet som beskrives, er en treg, asymmetrisk refleks, som pupillometri kan fange opp før pupillen ser unormal ut for det blotte øye.
• Tapt kortikal modulering. Frontallappen demper refleksen ved gjentatte stimuli. Tap av denne påvirkningen er forbundet med overdreven habituering eller paradoksal sensibilisering (modul 5).

Dette er sammenhenger fra litteraturen, ikke konklusjoner appen trekker. Appen måler refleksen. Å knytte den til en skade er din kliniske vurdering.

Kilder

Standardsekvensen for opptak

Alle PLR-kilder bruker samme sekvens, så to opptak med fjorten dagers mellomrom kan sammenlignes. Pupillen finnes i hvert bilde, blunk brobygges, og kurven lavpassfiltreres før noen måleverdi beregnes. Lengden på 12 sekunder gir rom for å måle responsen etter belysning 6 sekunder etter at blinket er over (modul 5).

Grunnlinjebelysning per kilde

Pupillstørrelsen ved grunnlinjen avhenger av lyset den måles i, så hver kilde registrerer hvordan øyet var belyst, og økter fra forskjellige kilder kan ikke sammenlignes direkte:

• USB-Dino-Lite: hvite LED-er gjennom nedtellingen og grunnlinjen (omtrent 6 s), med eksponeringen låst til EV 450. Pupillen er lystilpasset, ikke mørketilpasset.
• Wi-Fi-Dino-Lite: LED-ene er av under grunnlinjen (mørk protokoll). LED-ringen er både lyset og stimulusen.
• Telefonens bakkamera: lommelykten er stimulusen. Grunnlinjen og gjenopprettingen belyses bare av rommet.
• Telefonens frontkamera: en hvit skjerm er stimulusen. Grunnlinjen og gjenopprettingen belyses bare av rommet.

Klokketidsstempler og den målte bildefrekvensen

Et USB-kamera leverer ikke sin nominelle bildefrekvens. I stedet for å anta en, stempler appen hvert bilde med klokketiden ved opptaket og leser disse stemplene, slik at grunnlinjen og responsen tilordnes riktig selv når frekvensen svinger. Rapporten oppgir bildefrekvensen den oppnådde og en tidsoppløsning: 95-persentilen av intervallet mellom bildene. Ved 30 fps varer et bilde omtrent 33 ms, og intervaller på 27–131 ms er observert når bilder faller ut. Forskjeller i latenstid mindre enn ett eller to bilder er ikke meningsfulle. Latensfølsomt arbeid krever 60–120 fps.

Hver parameter får sin egen vurdering

Latenstid, sammentrekning, maksimal sammentrekningshastighet, T75-gjenoppretting og PIPR-amplitude sammenlignes hver for seg med referanseområdet for pasientens aldersgruppe (18–40, 41–60, 61 og over) og merkes Normal, Grenseverdi eller Unormal. Opptak med USB-Dino-Lite er unntaket: grunnlinjen deres er belyst, så de rapporteres, men graderes ikke (modul 8).

• Normal: innenfor referansegrensene (gjennomsnittet ± 2 SD).
• Grenseverdi: utenfor dem, men innenfor 3 SD fra gjennomsnittet.
• Unormal: utover 3 SD.

Hastighet og PIPR markeres bare når de er for små, og T75 bare når gjenopprettingen tar for lang tid. Når ingen alder er oppgitt, faller områdene tilbake til voksengruppen 18–40, og resultatet sier det i stedet for å bruke standardverdien i det stille. For voksne 18–40 er grensene:

Hvert område har en evidensmerkelapp i rapporten: Publisert (hentet fra en fagfellevurdert studie, Bitsios et al. 1996), Interpolert (gruppen 41–60, mellom to publiserte grupper) eller Estimert (alle hastighets- og PIPR-områder). Behandle en markering for grenseverdi eller unormal på et estimert område som en hypotese, ikke et funn.

Hvert millimetertall i PLR kommer fra én skala: en antatt horisontal irisdiameter på 11,5 mm delt på median irisdiameter i piksler. Grunnlinje- og minimumsdiameter, maksimal hastighet og PIPR-amplitude skaleres med denne antakelsen, og resultatet sier fra når standardverdien ble brukt. Latenstid, sammentrekningsprosent og T75 er tider eller forhold, så antakelsen påvirker dem ikke.

Graden

Hvert opptak får en grad fra A til D, bygget på sammentrekningsamplituden, latenstiden, gjenopprettingen og deteksjonssikkerheten. Hvis ingen refleks ble påvist, eller signalet var for svakt, blir graden D. Hvis 30 % eller flere av bildene ble forkastet på grunn av kvalitet, går graden ned én bokstav. En D peker mot et opptaksproblem før den peker mot et funn: demp lyset i rommet (telefonkilder), la grunnlinjen gå helt ut, sentrer øyet, og ta opp igjen etter en hvilepause.

PMi-indeksen er eksperimentell

PMi samler PLR-panelet i én poengsum fra 0 til 5, utformet for å leses som en kjent nevroindeksskala: 5 er helt normalt, under 4 er grenseverdi, og under 3 er unormalt. Den er etterprøvbar av design: formelen, vektene og normverdiene er publisert i appens kildekode, og hvert opptak gir poengsummen brutt ned ledd for ledd.

PMi = 5 · exp(−0.35 · z̄)

Hver parameter får en retningsbestemt z-verdi mot aldersjusterte normer, som bare straffer avvik i patologisk retning. Z-verdiene kombineres som et vektet gjennomsnitt: sammentrekningsamplitude og maksimal hastighet veier mest, deretter latenstid og T75, og PIPR-amplitude minst. Et ledd som mangler eller har for lav kvalitet, utelates, og de gjenværende vektene normaliseres på nytt. Minst tre brukbare ledd trengs. Med færre viser kortet «ikke tilgjengelig» i stedet for et misvisende tall, og det holdes helt tilbake når opptakskvaliteten er dårlig.

Drug Effect Monitor

Drug Effect Monitor bruker det samme refleksopptaket som et ikke-invasivt farmakodynamisk endepunkt: objektiv evidens for hva en CNS-aktiv dose gjør, for legen som er ansvarlig for den dosen. Den er innebygd i Neuro, og leveres også som en frittstående Android-app. Den er ikke for noen som prøver å finne ut hva en person har tatt.

Spørsmålene den finnes for å besvare

• Gir denne pasientens opioiddose den forventede graden av CNS-effekt?
• Går anestesien ut av kroppen som den skal etter operasjonen?
• Er sedasjonsnivået på intensiven riktig, eller er denne pasienten overmedisinert?
• Er denne idrettsutøverens smertestillende medisin tilstrekkelig ute av kroppen for en gyldig nevrologisk undersøkelse?
• Gir dette psykiatriske legemidlet målbare autonome effekter?

Hva den ikke rapporterer

Den identifiserer ikke legemidler. En liten, treg pupill er like forenlig med hvert av disse:

• Morfin 15 mg hver 4. time mot postoperative smerter
• Metadon 80 mg daglig mot opioidavhengighet
• Buprenorfin 8 mg som legemiddelassistert behandling
• Difenhydramin 50 mg kjøpt reseptfritt mot søvnløshet
• Pilokarpin-øyedråper mot glaukom
• En pasient som har sovet tre timer og er dypt utmattet

Hvert positivt mønster vises med listen over legemidler som gir funn som ikke kan skilles fra det. Det finnes ingen visning uten de forstyrrende faktorene.

Protokollen

Ikke kort ned hvilepausen. Hvis pupillen ikke har kommet seg, faller amplituden fra ett forsøk til det neste, og det ligner habituering, men er det ikke.

Tre forsøk og habitueringsindeksen

I en frisk, umedisinert hjerne avtar sammentrekningsamplituden litt ved gjentatte, identiske blink. CNS-legemidler forstyrrer denne moduleringen, noe ingen enkeltforsøk kan vise. De tre kurvene tegnes på én tidslinje, så du kan sammenligne form, start, dybde og gjenoppretting direkte.

HI = (forsøk 1 − forsøk 3) ÷ forsøk 1 × 100 %

Indeksen trenger minst to forsøk. Med færre viser den I/R.

Mønsterklassifisering

Forsøkene beregnes som gjennomsnitt, og et fast sett med regler brukes, i denne rekkefølgen. P/I i hvile er pupill/iris-forholdet ved grunnlinjen, og sammentrekning er amplituden på responsen.

De to hastighetsmønstrene krever minst seks gyldige bilder i de 2,5 sekundene etter hvert blink. Ved lavere bildefrekvens tilbys de ikke, og resultatet sier det. Hastighetsterskelene deres er merket foreløpige: de kommer fra én enhets edru grunnlinjeopptak (21 av dem) og er ikke validert mot bekreftet legemiddelpåvirkede opptak.

Ubestemt er et reelt og hyppig resultat, ikke en feil. Et regelsett som alltid gir en klasse, gjetter.

Hva litteraturen forbinder med hver klasse

• CNS-dempende midler. Opioider, benzodiazepiner, barbiturater, alkohol og kolinerge stoffer undertrykker de autonome kretsene i hjernestammen. Opioider gir bilateral, doseavhengig knappenålsmiose via Edinger–Westphal-kjernen. Benzodiazepiner bremser hovedsakelig dynamikken, med lengre latenstid og lavere hastighet, uten markert miose ved terapeutiske doser.
• CNS-stimulerende midler. Amfetaminer og kokain forstørrer pupillen i hvile gjennom sympatisk virkning på dilatatoren, mens selve refleksen forblir rask.
• Antikolinergika. Pupillutvidende dråper, skopolamin, trisykliske antidepressiver og enkelte antihistaminer blokkerer sfinkteren: en stor pupill med undertrykt refleks, og det er dette som skiller dem fra stimulerende midler.
• Cannabis. THC bremser sammentrekningen uten å undertrykke den helt: maksimal hastighet faller, mens amplituden endres lite. Alkohol og sedativer reduserer begge.

PIPR: legemiddeleffekt eller strukturell skade?

Etter at et sterkt blink er over, fortsetter melanopsinholdige retinale ganglieceller (ipRGC-er) å fyre i 5–10 sekunder og holder pupillen nede. Denne pupillresponsen etter belysning (PIPR) måles på et standard PLR-opptak 1 s og 6 s etter at blinket er over. Brukerhåndboken leser den sammen med refleksen:

Dette er et tolkningsrammeverk fra litteraturen, og PIPR-områdene er estimerte. Appen måler PIPR og markerer den. Drug Effect Monitors egne forsøk beregner den ikke, så hent PIPR fra et standardopptak; tolkningen er din.

Det etiske rammeverket, slik det er gjennomført

• Obligatoriske legemiddelindikatorer. Hvert positive CNS-mønster kommer med sine Indikatorer for legemiddelinterferens: de foreskrevne legemidlene som gir de samme funnene. Pasientens legemiddelhistorikk er nødvendig for å tolke det.
• En ansvarsfraskrivelse som ikke kan lukkes. Hver resultatskjerm oppgir at verktøyet ikke er validert for rusmiddelscreening, politiarbeid eller arbeidsrelaterte formål.
• Et mønster, ikke en identifisering. Appen presenterer et farmakodynamisk mønster. Tolkningen tilhører legen.
• Holdt adskilt. Økter med legemiddelovervåking, inkludert mønsterbetegnelser, lagres i sin egen historikk, aldri i skanningsdatabasen. Navn er valgfritt: monitoren trenger ikke en identitet for å måle en refleks.

Hvordan øyet var belyst

Hver økt registrerer belysningen sin: iriskopets LED-ring, det røde grunnlinjefeltet på telefonskjermen, bare skjermblink, eller den bakre lommelykten. Et rødt felt lar kameraet se pupillen ved grunnlinjen uten å trekke den særlig sammen, fordi rødt lys gir langt mindre sammentrekning enn korte bølgelengder. Økter tatt opp under ulik belysning kan ikke sammenlignes, og historikken sier det i stedet for å trekke én linje gjennom dem. Eldre økter som ikke registrerte belysningen, viser den som ikke registrert, ikke som en gjetning.

Historikk, seriell overvåking & eksport

Tre posttyper, holdt adskilt

Hver fullførte analyse lagres automatisk på enheten. Det finnes ikke noe lagringstrinn å glemme. Åpne Skanningshistorikk med Ctrl + H på skrivebordet, eller fra startskjermen. Den har tre faner: Statiske, PLR og Legemiddelovervåking. De holdes adskilt fordi de ikke er den samme målingen.

PLR-økter på startskjermen åpner de innspilte refleksene direkte. Den viser påvisningsraten øverst: andelen opptak der en refleks ble påvist. En lav rate er et faktum om oppsettet, og den skal være synlig.

Bedring er et forløp, ikke én avlesning

Bedring etter hjerneskade skjer over dager, uker og måneder. Én tvetydig avlesning betyr lite. En retning gjennom journalen betyr mye. Serielle PLR-trender plotter hver parameter over pasientens økter, og hvert punkt viser økten og verdien bak det. Drug Effect Monitor har sin egen Seriell trendovervåking. Det en serie i bedring forventes å vise:

• Pupilldiameteren normaliseres: den autonome tonusen vender tilbake.
• Amplituden bedres: den parasympatiske banen kommer seg.
• Anisokorien går tilbake: symmetrien mellom øynene gjenopprettes.
• Habitueringen normaliseres: kretsen mellom hjernebark og mellomhjerne kommer tilbake.

Sammenlign likt med likt

En serie er bare så god som konsistensen din. Ta opp med samme kilde, samme rombelysning og samme øye ved hvert besøk. For statiske skanninger bruker du samme enhet, avstand og komposisjon: Tidslinje for serielle skanninger plotter P/I, ellipseform og hybrid sikkerhet for hvert øye, og miniatyrstripen gjør at hvert punkt er ett klikk fra bildet som ga det. En serie som beveger seg mens sikkerheten faller, forteller deg om opptaket, ikke om pasienten.

Eksport

Automatisk lagring av PDF er av som standard. Slå den på i Innstillinger, så skrives en rapport ved slutten av hver analyse. Alt skrives lokalt. Ingenting synkroniseres, så å flytte en pasients journaler til en annen maskin betyr at du flytter filene selv.

Begrensninger, vaner & feilsøking

En rutine for hvert opptak

1. Legg inn alderen i tillegg til navnet. Den bestemmer PLR-referanseområdene og den statiske aldersgruppen.
2. Koble til iriskopet før du starter. På Windows kjører du LED-kvadranttesten.
3. Demp lyset i rommet, og gi pasienten et fjernt punkt å se på.
4. La grunnlinjen gå til ende. Hold øyet sentrert og i ro.
5. Les graden før tallene. Ved D lar du pasienten hvile og tar opptaket på nytt.
6. For Drug Effect Monitor tar du medikamentanamnesen før du leser mønsteret.
7. Eksporter PDF-en og ta vare på JSON-filen sammen med den. Historikkposten er allerede lagret.

Hva som er målt, og hva som ikke er det

• Ikke medisinsk utstyr. Det finnes ingen 510(k)-godkjenning og ingen CE-merking. Alle resultater er til forskning og dokumentasjon.
• Ikke validert mot et referansepupillometer. Det finnes ingen metodesammenligning med Bland–Altman-grenser for samsvar, ingen test–retest-repeterbarhet (intraklassekorrelasjon), ingen sensitivitet og spesifisitet for markeringene mot en kriteriestandard, og ennå ingen stimulusspesifikasjon i fysiske enheter. Alle fire ville vært nødvendige før klinisk bruk, i stedet for forskningsbruk.
• Millimeter er omregnet, ikke målt. Forholdet er målingen.
• Stimulus har betydning. Sammentrekning, hastighet og PIPR avhenger sterkt av lysets intensitet, bølgelengde og varighet og av adaptasjon. Hvis stimulusen din avviker fra den et publisert område ble målt med, er sammenligningen bare veiledende. Noter stimulusspesifikasjonen sammen med ethvert datasett som skal publiseres.
• Estimerte områder er hypoteser. Alle hastighets- og PIPR-områder er estimert. PMi er eksperimentell.
• Mønstre er ikke identifikasjoner. De beskriver fysiologiske tilstander som er forenlige med brede legemiddelklasser. De identifiserer ikke stoffer og er ikke diagnostiske.

Feilsøking

Klinisk skjønn er nødvendig

Ingen resultater bør brukes som grunnlag for handling uten en leges tolkning i hele den kliniske sammenhengen. PLR-målinger er ett innspill blant mange. Instrumentet vil heller bli målt enn trodd: hvis et resultat er uenig med det du ser, se på kurven og opptaket før du tror på noen av delene.

Kontroll av kantene og lysprotokollen for Dino-Lite

Hvorfor kantene har betydning

Hver statiske måling hviler på to kanter som finnes i hvert øye: pupillen og limbus (irisens ytterkant). P/I-forholdet, pupillens form og posisjon og soneresultatene måles alle ut fra dem, så en kant på feil kant gjør også alle funn som bygger på den, feil. Et nytt opptak hjelper ikke for et øye som detektoren alltid bommer på. Å korrigere kanten gjør det.

Den automatiske analysen kontrollerer seg også selv: hvis mindre enn 75 % av det sporede pupillomrisset ligger på en reell kant, rapporteres øyet som Pupillen kunne ikke måles i stedet for som et selvsikkert, feil tall. På mørkebrune øyne finnes pupillen i den røde fargekanalen, der brunt pigment er lysest, så en pupill som ser svart ut mot mørkebrunt, blir ofte likevel sporet.

Kantkontrollen på opptakssiden

Når begge øynene er tatt opp, viser delen Pupill- og limbuskanter (valgfritt) en knapp for OD-kanter og en for OS-kanter. Registreringen kjører i bakgrunnen, og hver knapp viser resultatet. Kontrollen er valgfri og blokkerer aldri Analyser.

To kanter, to ulike regler

Arbeid i redigeringsverktøyet

• Velg kanten med knappene Limbus og Pupill (på skrivebordet bytter Tab mellom dem). Avlesningen viser P/I-forholdet fortløpende.
• Limbussirkelen farges etter kanten under den: grønn = tydelig kant, gul = svak, rød = ingen kant. Rødt øverst og nederst er normalt der øyelokkene dekker iris. Tilpass limbus til sidekantene, og la den gå under lokkene.
• Tilpass gjennom punkter: trykk på minst 3 punkter fordelt rundt den synlige kanten, så tilpasses sirkelen gjennom dem.
• Pupill: plasser sirkelen på den ekte mørke kanten, ikke rundt en lysrefleks. Refleksjoner på pupillkanten er den vanligste grunnen til at et omriss ikke lar seg spore.
• Hvis resultatet ser usannsynlig ut (pupillen utenfor limbus, eller et P/I-forhold utenfor 10–80 %), blir du bedt om å velge Godta likevel eller Fortsett redigeringen.

Importer ender i et 4:3-utsnitt. Når iris er stor, som på et bilde fra et iriskop, starter utsnittsboksen sentrert på iris. Hvis iris er høyere enn et 4:3-utsnitt, advarer en gul merknad om at beskjæringen vil kutte kanten: trykk på Bruk originalen for å beholde hele iris, for en limbus som utsnittet har kuttet av, kan heller ikke plasseres i redigeringsverktøyet.

Korrigeringer rapporteres alltid

Når en kant er justert manuelt, vises en merknad Kanter justert manuelt på resultatkortet, i PDF-en og i teksteksporten, som oppgir hvilke kanter som ble plassert og om pupillformen ble målt. Excel-eksporten fra skannhistorikken har kolonnene OD Borders og OS Borders, og sirklene du plasserte, lagres sammen med skannet.

Lysprotokollen for USB-Dino-Lite

Med LED-ene av ser USB-Dino-Lites kamera ikke annet enn sensorstøy, så den kan ikke registrere en mørk grunnlinje. Et PLR-opptak med USB-Dino-Lite bruker derfor de to LED-settene:

Bytte av LED-sett gir et lite, umiddelbart sprang i bildet som ikke er pupillens respons, så latenstiden søkes fra 150 ms etter startpunktet, og bilder tatt midt i byttet utelates. Wi-Fi-Dino-Lite registrerer fortsatt en mørk grunnlinje, og på en telefon er lommelykten eller en hvit skjerm stimulusen, med rommet som grunnlinjelys.

Rapportert, ikke gradert

De aldersbaserte referanseområdene forutsetter en mørk grunnlinje. Et svar med belyst grunnlinje er mindre per design, så for et opptak med USB-Dino-Lite rapporterer appen alle verdier, men merker ingen av dem Normal, Grenseverdi eller Unormal, og PMi-skåren holdes tilbake. Sammenlign et USB-Dino-Lite-opptak bare med andre USB-Dino-Lite-opptak. Opptak gjort på denne ruten før oppdateringen med hvit grunnlinje (oktober 2026) ble målt på bilder kameraet ikke kunne se, så ikke bruk dem.

I Drug Effect Monitor

En Drug Monitor-økt med USB-Dino-Lite har den samme belyste grunnlinjen, så mønsteret er alltid Ubestemt inntil mønstrene er kalibrert for den. Hver økt registrerer også hvor lenge hver hvile faktisk varte. Hvis en hvile var kortere enn planlagt, viser resultatet Forkortet hvile: pupillen har kanskje ikke hentet seg inn mellom forsøkene, så habituering og endringer mellom forsøk er mindre pålitelige.