PupilMetrics Neuro · v1.2.0 · Drug Effect Monitor · v1.0.0
Et klinisk overvåkingsinstrument — laget for å måle bedring, ikke for å anklage.
Kvantitativ, repeterbar måling av pupillens lysrefleks for nevrologer, hjernerystelsesklinikker, idrettsmedisin og klinisk forskning — med Drug Effect Monitor bygget på den samme opptaksmotoren.
Windows, Android og macOS. Alt kjører på enheten; ingenting overføres under klinisk bruk.
- Pupilldiameter per bilde, lavpassfiltrert (nullfase-Butterworth) før noen måleverdi beregnes
- Grunnlinje referansen alle amplituder måles mot
- Neuro
- v1.2.0 · 29 språkvarianter
- Drug Effect Monitor
- v1.0.0 · 15 språkvarianter
- Plattformer
- Windows 10 64-bit · Android 8.0+ · macOS
- Regulatorisk status
- Ingen 510(k), ingen CE-merking. Til forskningsbruk.
Hvem den er for, og hvem den ikke er for
Dette betyr mer enn funksjonslisten, så det kommer først — på denne siden og på appens egen startskjerm.
Laget for
- Nevrologer og spesialister i nevrotraumer
- Hjernerystelsesklinikker og idrettsleger
- Anestesileger og intensivteam
- Leger innen smertebehandling og rusmedisin
- Kliniske forskere innen nevrologi og CNS-farmakologi
Ikke for
Dette er ikke et screeningverktøy for svekket funksjonsevne, rusmiddelbruk eller arbeidsdyktighet. Det er ikke validert for rusmiddelpåvisning i politiarbeid, dopingkontroll i idrett eller noen ikke-klinisk vurdering av påvirkning.
Det er et klinisk overvåkingsinstrument — laget for å måle bedring, ikke for å anklage. Den setningen står i programvaren, på hver resultatskjerm, i en form som ikke kan lukkes.

Nødvendig maskinvare
Neuro er bygget rundt Dino-Lite digitalt iriskop — en klinisk USB-enhet for øyeavbildning med egen LED-ring, som fungerer både som belysning og som stimulus. Koble den til før du starter appen.
LED-kvadranttesten eksponerer ringen direkte: trykk på hver kvadrant og bekreft hvilke lamper som lyser. En stimulus du ikke har kontrollert, er en måling du ikke kan stole på, og en død kvadrant er ellers usynlig i den resulterende kurven.
En trådløs Dino-Lite via WF-20-adapteren, og på Android et bak- eller selfiekamera med skjermblink som stimulus, er støttede alternativer — hver av dem oppgir bildefrekvensen den faktisk oppnår.
Sju tall, og hva hvert av dem leser
Hvert tall vurderes mot et aldersjustert referanseområde, og hver markering har en evidensmerkelapp som sier om området er publisert, interpolert eller estimert. Se referansenes opphav.
| Måleverdi | Normalområde | Hva den gjenspeiler |
|---|---|---|
| Grunnlinjediameter | 3–7 mm | Hvilende sympatisk og parasympatisk tonus |
| PLR-latenstid | 161–289 ms (18–40) | Signaloverføring gjennom den pretektale kjernen |
| Sammentrekningsamplitude | 18,6–43,4 % (18–40) | Integriteten til den parasympatiske efferente banen (CN III) |
| Sammentrekningshastighet | ≥ 2,6 mm/s (18–40) | Prosesseringshastighet i hjernestammen; følsom for diffus aksonal skade |
| Gjenutvidelseshastighet | 2–5 mm/s | Sympatisk gjenoppretting; forstyrret ved autonom dysfunksjon |
| Anisokori | < 0,25 mm | Bilateral symmetri i nevrologisk funksjon |
| Habitueringsindeks | 0–15 % | Kortikal modulering av refleksen |
Direkte skade på hjernestammen
Den pretektale kjernen og Edinger–Westphal-kjernen ligger i mellomhjernen, utsatt for den rotasjonsakselerasjonen som kjennetegner hjernerystelse. Mild diffus aksonal skade forlenger latenstiden målbart før kliniske tegn viser seg.
Økende intrakranielt trykk
Herniering av uncus komprimerer CN III. Det tidligste tegnet er en treg, asymmetrisk refleks — påvisbar med pupillometri før pupillen ser unormal ut for det blotte øye.
Tapt kortikal modulering
Frontallappen demper refleksen ved gjentatte stimuli. Når dette signalet faller bort, får man enten overdreven habituering over 30 % eller paradoksal sensibilisering — begge tegn på forstyrret tilbakekobling mellom hjernebark og mellomhjerne.
Standardsekvensen for opptak
Fast, slik at to opptak med fjorten dagers mellomrom kan sammenlignes. Kurven øverst på siden er denne sekvensen.
Grunnlinjebelysning per rute
Pupillstørrelsen ved grunnlinjen avhenger av lyset den måles i. Hver opptaksrute registrerer hvordan øyet var belyst, og økter fra forskjellige ruter kan ikke sammenlignes direkte. Aldersbaserte referanseområder forutsetter en mørk grunnlinje og brukes ikke på forsøk med belyst grunnlinje.
- USB-Dino-Lite: hvite LED-er gjennom nedtellingen og grunnlinjen (omtrent 6 s), med eksponeringen låst til EV 450. Pupillen er lystilpasset, ikke mørketilpasset.
- Wi-Fi-Dino-Lite: LED-ene er av under grunnlinjen (mørk protokoll). LED-ringen er både lyset og stimulusen.
- Telefonens bakkamera: lommelykten er stimulusen. Grunnlinjen og gjenopprettingen belyses bare av rommet.
- Telefonens frontkamera: en hvit skjerm er stimulusen. Grunnlinjen og gjenopprettingen belyses bare av rommet.
Klokketidsstempler, per bilde
USB-opptak leverer ikke den nominelle bildefrekvensen — brobanen ligger nærmere 11–15 fps enn 30. I stedet for å anta en frekvens bygger appen inn et faktisk klokketidsstempel i hvert bilde i opptaksøyeblikket, og analysen leser disse direkte.
Grunnlinjevinduet og vinduet etter stimulus tilordnes derfor riktig uansett hvordan frekvensen svinger, og rapporten oppgir den effektive frekvensen som ble oppnådd, sammen med et tall for tidsoppløsningen.
Tre forsøk gjør en måling til et mønster
Tre forsøk etter hverandre med standardiserte hvilepauser på to minutter. I en frisk, umedisinert hjerne avtar amplituden litt ved gjentatte, identiske stimuli. CNS-legemidler forstyrrer denne moduleringen i retninger som er spesifikke for legemiddelklassen — noe ingen enkeltforsøk kan vise.
- Forsøk 1 full amplitude — referansen indeksen beregnes mot
- Forsøk 2 etter to minutters hvile
- Forsøk 3 amplituden som avslutter indeksen
| HI-område | Tolkning |
|---|---|
| Negativ | Sensibilisering — en paradoksal økning mellom forsøkene |
| 0–15 % | Normal kortikal modulering |
| 15–30 % | Moderat habituering — krever oppfølging |
| > 30 % | Overdreven habituering — forstyrret tilbakekobling mellom hjernebark og mellomhjerne |
Alle tre kurvene tegnes på én tidslinje for direkte sammenligning av kurveform, starttidspunkt, sammentrekningsdybde og gjenutvidelseskinetikk.
Bedring er et forløp, ikke én avlesning
Bedring etter hjerneskade skjer over dager, uker og måneder. Et enkelt tvetydig funn blir klinisk meningsfullt først når journalen bak det viser en retning.

Hva en serie forventes å vise
Pupilldiameteren normaliseres — den autonome tonusen vender tilbake.
Amplituden bedres — den parasympatiske efferente banen kommer seg.
Anisokorien går tilbake — den bilaterale symmetrien gjenopprettes.
Habitueringen normaliseres — kretsen mellom hjernebark og mellomhjerne kommer tilbake.
Åtte serier er tilgjengelige per øye, hver kan slås av og på uavhengig, og hver økt kan nås fra stripen under diagrammet.
| Grad | Forskjell | Klinisk tiltak |
|---|---|---|
| Normal | < 0,25 mm | Ingen tiltak nødvendig |
| Lett | 0,25–0,49 mm | Dokumenter; følg i serielle skanninger |
| Betydelig | ≥ 0,50 mm | Klinisk vurdering anbefales |
Refleksen som farmakodynamisk endepunkt
Innebygd i Neuro, og tilgjengelig som en frittstående Android-app. Den bruker det samme PLR-opptaket som et ikke-invasivt mål på CNS-legemidlers effekt — for leger som trenger objektiv dokumentasjon på hva en dose gjør, ikke for noen som prøver å finne ut hva en person har tatt.
Spørsmålene den finnes for å besvare
- Gir denne pasientens opioiddose den forventede graden av CNS-effekt?
- Går anestesien ut av kroppen som den skal etter operasjonen?
- Er sedasjonsnivået på intensivavdelingen passende, eller er denne pasienten overmedisinert?
- Er denne utøverens smertestillende medisin skilt ut nok til at en nevrologisk undersøkelse blir gyldig?
- Gir dette psykiatriske legemiddelet målbare autonome effekter?
Hva den ikke rapporterer
Den identifiserer ikke legemidler. En miotisk, hyporeaktiv pupill er like forenlig med morfin mot postoperative smerter, metadon eller buprenorfin i behandling, reseptfritt difenhydramin, pilokarpindråper mot glaukom — eller en pasient som har sovet tre timer og er dypt utmattet.
Hvert positivt mønster vises sammen med listen over foreskrevne legemidler som gir funn som ikke kan skilles fra det. Det finnes ingen visning uten de forstyrrende faktorene.

En protokoll tilpasset farmakologi
Samme skjelett som standardsekvensen — en grunnlinje på tre sekunder, deretter en lysstimulus på 500 ms — gjentatt tre ganger med to minutters hvile, slik at habitueringsindeksen og et mønster kan leses på tvers av forsøkene.
| Parameter | Verdi | Begrunnelse |
|---|---|---|
| Grunnlinje | 3 s | Belyst av de hvite LED-ene på USB-Dino-Lite (lystilpasset); LED-ene av på Wi-Fi-Dino-Lite; rødt skjermfelt eller romlys på telefoner |
| Stimulusvarighet | 500 ms | Lang nok til å registrere trege farmakologiske responser |
| Gjenopprettingsvindu | 7 s | Forlenget for å registrere langsom gjenutvidelseskinetikk |
| Hvile mellom forsøk | 2 min | Lar pupillen gå tilbake til grunnlinjen fra før forsøket før neste forsøk |
| Antall forsøk | 3 | Minimum for en meningsfull habitueringsindeks |
| Mønster | Grunnlinje | Sammentrekning | Hastighet |
|---|---|---|---|
| CNS-dempende | < 20 % (miose) | < 20 % | vilkårlig |
| CNS-stimulerende | > 38 % (mydriase) | ≥ 18 % | vilkårlig |
| Antikolinerg | > 38 % (mydriase) | < 18 % | vilkårlig |
| Cannabis / THC | 22 – 38 % | 12 – 30 % | < 190 %/s |
| Alkohol / sedativ | 20 – 44 % | < 20 % | < 210 %/s |
| Normal | ≤ 38 % | ≥ 20 % | — |
| Ubestemt | ingen av de ovennevnte | ||
«Ubestemt» er et reelt og hyppig resultat, ikke en feilsituasjon. En regelbasert klassifikator som alltid returnerer en klasse, er en klassifikator som gjetter.
CNS-dempende midler
Opioider, benzodiazepiner, barbiturater, alkohol og kolinerge midler demper de autonome kretsene i hjernestammen. Opioider gir bilateral, doseavhengig knappenålsmiose gjennom paradoksal aktivering av Edinger–Westphal-kjernen; benzodiazepiner bremser hovedsakelig dynamikken — lengre latenstid, lavere hastighet — uten tydelig miose ved terapeutiske doser.
CNS-stimulerende midler
Amfetaminer og kokain gir mydriase gjennom sympatomimetisk virkning på dilatatoren, mens refleksen fortsatt er rask. Antikolinergika — pupillutvidende dråper, skopolamin, trisykliske antidepressiver — blokkerer i stedet muskarinreseptorene på sfinkteren: en stor pupill med dempet refleks, som klassifikatoren rapporterer som et eget mønster.
Cannabis / THC
CB1-reseptorer finnes i høy tetthet i lillehjernen, basalgangliene og colliculus superior. THC reduserer hastigheten på sammentrekningssignalet uten å dempe amplituden fullt ut — en dissosiasjon mellom hastighet og amplitude, med maksimal hastighet redusert med 20–40 % og amplituden lite endret. Opioider demper begge; stimulerende midler bevarer begge.

PIPR skiller legemiddeleffekt fra strukturell skade
Når et sterkt lysblink er over, fortsetter iboende lysfølsomme retinale ganglieceller å fyre via melanopsin i 5–10 sekunder og holder pupillen sammentrukket. PIPR kvantifiseres 1 s og 6 s etter at blinket er slutt, og det er kombinasjonen med PLR som bærer informasjonen:
| Scenario | PLR-amplitude | PIPR | Tolkning |
|---|---|---|---|
| Farmakologisk CNS-demping | Dempet | Bevart | Forenlig med legemiddeleffekt; ipRGC-aktiviteten er upåvirket |
| Strukturell skade i det pretektale området | Dempet | Dempet | Mistanke om alvorlig TBI, kompresjon av mellomhjernen eller Parinauds syndrom |
| Mønster for CNS-stimulerende middel | Varierende | Normal | ipRGC–hypotalamus-banene er intakte |
Legg merke til banneret i skjermbildet ovenfor: «disse øktene kan ikke si hvordan de var belyst». Økter tatt opp under ukjent belysning merkes som det, i stedet for å plottes som om de var sammenlignbare.
Det etiske rammeverket, slik det er implementert
- Obligatoriske legemiddelindikatorer. Hvert resultat med et CNS-mønster har listen over foreskrevne legemidler som gir identiske funn. Ingen visning uten de forstyrrende faktorene.
- Uttrykkelig ansvarsfraskrivelse. Hver resultatskjerm har en erklæring som ikke kan lukkes, om at verktøyet ikke er validert for narkotikascreening, rettshåndhevelse eller ansettelsesformål.
- Klinisk kontekst. Systemet presenterer et farmakodynamisk mønster, ikke en identifisering av et legemiddel. Tolkningen tilhører legen.
- Separat lagring. Mønsterklassifiseringer lagres i historikken for legemiddelovervåking og skrives aldri til skanningsdatabasen. PLR-kurven er det målbare resultatet.
Den frittstående Android-utgaven
Drug Effect Monitor leveres også som egen app — samme protokoll, samme klassifikator, samme ansvarsfraskrivelser, i en app med ett formål for telefon.
Hvor den kjører
Windows
Windows 10 64-bit · USB 2.0 for iriskopet
- Den primære kliniske plattformen; dypest integrasjon med Dino-Lite
- PLR med kablet og trådløst iriskop, med målt bildefrekvens og klokketidsstempler per bilde
- LED-kvadranttest for å kontrollere stimulusen
- Skjermen PLR-økter for seriell sammenligning
Android
Android 8.0+ · USB OTG valgfritt
- LED-blink fra iriskop via OTG, eller skjermblink som stimulus med frontkameraet
- PLR-videoopptak med bak- og selfiekamera, opptak på 12 sekunder
- Drug Effect Monitor innebygd, pluss den frittstående utgaven
- Speilassistanse og kvalitetskontrollert automatisk opptak for statiske skanninger
macOS
Signert DMG, bygget i CI
- Installer direkte fra cnri.edu
- Samme funksjoner for datamaskin som på Windows
- Støtte for iriskop avhenger av enhetens UVC-samsvar
Datamaskin
Android
Hva vi har målt, og hva vi ikke har målt
Denne delen finnes for institusjonelle anskaffelser og etisk vurdering. PupilMetrics Neuro er et forskningsinstrument og er ikke validert mot et referansepupillometer. Det som følger, beskriver hva programvaren gjør — det er ikke en påstand om klinisk nøyaktighet.
Størrelseskalibrering
Hvert absolutt millimetertall kommer fra én skala: mm per piksel = antatt horisontal irisdiameter ÷ median irisdiameter i piksler. Den antatte diameteren er som standard 11,5 mm når ingen verdi er oppgitt for forsøkspersonen, og reell irisdiameter hos voksne ligger på omtrent 10,2–13,0 mm.
Altså: latenstid, sammentrekningsprosent og T75 er basert på tid eller forhold og er upåvirket. Grunnlinje- og minimumsdiameter, maksimal hastighet i mm/s og PIPR-amplitude i mm skalerer alle med denne antakelsen. Oppgi en målt irisdiameter når absolutte millimeterverdier er viktige.
Avhengighet av stimulus
Sammentrekningsamplitude, hastighet og PIPR avhenger sterkt av stimulusens intensitet, bølgelengde og varighet og av lys-/mørketilpasning. Referanseområdene ble publisert for bestemte stimulusforhold; hvis stimulusen på enheten din er annerledes, er disse sammenligningene bare veiledende.
Registrer stimulusspesifikasjonen din — bølgelengde, intensitet i fysiske enheter, varighet, tilpasning — sammen med ethvert datasett som er ment for publisering.
Referansenes opphav
Hvert referanseområde har en evidensmerkelapp, skrevet ved siden av markeringen i den eksporterte rapporten.
Publisert — hentet direkte fra en fagfellevurdert kilde for den aldersgruppen: latenstid, sammentrekning og T75 for 18–40 og 61+ (Bitsios et al., 1996).
Interpolert — ikke målt direkte, lineært interpolert mellom publiserte aldersgrupper: gruppen 41–60.
Estimert — foreløpig, avledet eller overført fra en kilde som ikke er stimulusspesifikk: alle områder for hastighet og alle områder for PIPR. Behandle grenseverdi- eller unormal-markeringer på disse som hypoteser, ikke funn.
Sampling og oppløsning for latenstid
Opptaket sikter mot omtrent 30 fps, og rapporten oppgir den effektive frekvensen som ble oppnådd, sammen med en tidsoppløsning — 95-persentilen av intervallet mellom bilder. Ved 30 fps varer et bilde omtrent 33 ms, og reelle mellomrom mellom bilder på 27–131 ms er observert ved tapte bilder.
Enkelthendelsesmål, fremfor alt latenstid, kan ikke oppløses finere enn omtrent ett bilde. Forskjeller i latenstid under ett eller to bilder er ikke meningsfulle ved 30 fps. Bruk 60–120 fps for arbeid der latenstiden er avgjørende.
Sporbarhet i rapporten
Hver eksportert rapport og JSON-post inneholder appversjonen, analyseparameterne — antatt irisdiameter, aldersgruppe, effektiv bildefrekvens, tidsmetode, stimulusvarighet — og opphavsmerkelappene. Ta vare på JSON-filen sammen med PDF-en. Den er den autoritative maskinlesbare posten.
Påkrevd for klinisk validering
Ingenting av det følgende er etablert for dette instrumentet, og alt ville være nødvendig før noen klinisk bruk — i motsetning til forskningsbruk:
- En metodesammenligningsstudie mot et referansepupillometer, med Bland–Altman-grenser for samsvar
- Test–retest-repeterbarhet, som intraklassekorrelasjon
- Sensitivitet og spesifisitet for avviksmarkeringene mot en referansestandard
- En dokumentert stimulusspesifikasjon i fysiske enheter
Inntil disse finnes, er alle resultater kun for forskning og dokumentasjon. Vi er aktivt interessert i samarbeidspartnere som har mulighet til å gjennomføre dem.
PMi-indeksen er eksperimentell
PMi samler PLR-panelet i én enkelt poengsum fra 0 til 5, utformet for å leses som en kjent nevroindeksskala — 5 er helt normalt, under 3 er unormalt. I motsetning til en proprietær svart boks er den etterprøvbar av design: formelen, vektene og normverdiene er publisert i appens kildekode, og hver skanning returnerer poengsummen brutt ned ledd for ledd.
PMi = 5 · exp(−0,35 · z̄)
Hver parameter får en retningsbestemt z-verdi mot aldersjusterte normer — som bare straffer avvik i patologisk retning — og disse kombineres som et vektet gjennomsnitt. Sammentrekningsamplitude og maksimal hastighet veier tyngst, deretter latenstid og T75, mens PIPR-amplitude veier minst. Ledd som mangler eller har for lav kvalitet, utelates, og de gjenværende vektene normaliseres på nytt; minst tre brukbare ledd kreves, og under det viser kortet ikke tilgjengelig i stedet for et misvisende tall.
PMi er eksperimentell og ikke validert. Den er verken likeverdig med eller en erstatning for noen regulatorisk godkjent pupilleindeks, og har ingen utfallsvalidering.
Refleksjoner markeres, de tolereres ikke i stillhet
Når en hornhinnerefleksjon ligger nærmere pupillkanten enn en fastsatt brøkdel av pupillradien, vises en advarsel på resultatkortet, i PDF-en og på den lagrede skanningen. Analysen kjøres likevel, og ingen måling holdes tilbake — men et kantfunn på det øyet kan ha blitt skapt av lyset og ikke av iris.
Advarselen identifiserer bilder i risikosonen, ikke alle berørte bilder: en refleksjon like utenfor grensen kan likevel skape et sonefunn.
Kortversjonen
Regulatorisk status
PupilMetrics Neuro er ikke sendt inn for FDA 510(k)-godkjenning eller CE-merking. Alle resultater må tolkes av kvalifiserte klinikere i lys av hele det kliniske bildet.
Ikke for screening eller rettshåndhevelse
Ikke validert for skikkethetsvurdering i arbeidslivet, påvisning av rusmidler i rettshåndhevelse, dopingkontroll i idrett eller noen ikke-klinisk vurdering av påvirkning. Mønsterklassifiseringer indikerer fysiologiske tilstander som er forenlige med brede legemiddelklasser — de identifiserer ikke stoffer og er ikke diagnostiske.
Klinisk skjønn kreves
Ingen resultater bør følges opp uten legens tolkning i full klinisk sammenheng. PLR-mål er ett av mange grunnlag.
Personvern
Alle pasientdata lagres lokalt på enheten. Ingen informasjon sendes til eksterne servere under klinisk bruk.
Vi vil heller bli målt enn trodd
Hvis du driver en hjernerystelsesklinikk, en nevrointensivavdeling, et idrettsmedisinsk program eller et pupillometrilaboratorium — særlig hvis du har et referanseinstrument vi kan sammenlignes med — vil vi gjerne høre fra deg.