CNRI PupilMetrics

Clinical Neuro-Optic Research Initiative

Pupillen er et to millimeter stort vindu inn til hjernestammen.

CNRI lager instrumenter som leser den — pupillens lysrefleks bilde for bilde og den statiske formen på pupillranden — og skriver ned hva de målte, med enheter og med forutsetningene oppgitt.

Alt kjører på enheten foran pasienten. Ingen sky, ingen konto, ingen telemetri — og ingen pasientjournal som forlater rommet.

En kurve over pupillens lysrefleks Pupilldiameter i millimeter over tolv sekunder, fra en referansemodell. Pupillen holder en grunnlinje på seks millimeter i tre sekunder, en lysstimulus på fem hundre millisekunder utløses, og etter en latenstid på to hundre og femti millisekunder trekker pupillen seg sammen tretti prosent til fire komma to millimeter før den utvider seg igjen og gjenvinner syttifem prosent av amplituden på ett komma fire seks sekunder. 4 5 6 0s 2s 4s 6s 8s 10s 12s 3 s grunnlinje gjenutvidelse & PIPR 250 ms latenstid 30,0 % sammentrekning T75 = 1,46 s 6,00 mm grunnlinje mm
  • Pupilldiameter målt i hvert bilde, lavpassfiltrert (nullfase-Butterworth)
  • Grunnlinje referansen alle amplituder måles fra
En normal kurve. Hvert tall som merkelappene viser, er målt tilbake fra denne kurven av generatoren som tegnet den — latenstid 250§ms (referanse 161–289), sammentrekning 30,0 % (referanse 18,6–43,4), maksimal hastighet 3,3§/s (referanse ≥ 2,6). Kurven er en modell, ikke et opptak; se hva vi har og ikke har validert. Modellen bruker publiserte, mørketilpassede referanseverdier; appens USB-protokoll for Dino-Lite tar opp med en belyst (hvit) grunnlinje, så appens egne kurver kan ikke sammenlignes direkte med dem.
Applikasjoner
Research · Neuro · Drug Monitor
Plattformer
Windows · Android · macOS · iOS
Språk
26 språk, 29 språkvarianter
Pasientdata
Lagres lokalt på enheten. Alltid.
02 — Hvorfor pupillen

Refleksbuen går rett gjennom mellomhjernen

Lyset treffer netthinnen, signalet krysser over til den pretektale kjernen, og to efferente grener — én parasympatisk og én sympatisk — bestemmer pupillens størrelse i samspill mot hverandre. Hvert av disse omkoblingsleddene ligger et sted en kliniker gjerne skulle kunne se.

Refleksbuen for pupillens lysrefleks En skjematisk sløyfe: lyset går inn i øyet og følger den afferente grenen gjennom synsnerven til den pretektale kjernen, og vender så tilbake langs den parasympatiske efferente grenen gjennom Edinger-Westphal-kjernen og den tredje hjernenerven til pupillens sfinkter, slik at pupillen trekker seg sammen. afferent · CN II pretektal kjerne Edinger– Westphal efferent · CN III → sfinkter
Pupillen i dette diagrammet er ikke pynt — den gjennomgår den samme sammentrekningen og gjenopprettingen som kurven over beskriver.

Det som forstyrrer refleksbuen, viser seg som et tall

Direkte hjernestammeskade. De pretektale kjernene og Edinger–Westphal-kjernene ligger i mellomhjernen, utsatt for rotasjonsakselerasjonen som er kjennetegnet på hjernerystelse. Selv lett diffus aksonal skade forlenger PLR-latenstiden før kliniske tegn viser seg.

Stigende intrakranielt trykk. Herniering komprimerer CN III. Det tidligste tegnet er en treg, asymmetrisk refleks — målbar før pupillen ser unormal ut for øyet.

Autonom dysregulering. Forstyrrelse av det hypotalamiske hjernestammenettverket gir unormal hvilestørrelse, forsinket sympatisk gjenutvidelse og økt pupilluro.

Tap av kortikal modulering. Frontallappen demper normalt refleksen over gjentatte stimuli. Bortfall av denne påvirkningen gir enten overdreven habituering eller paradoksal sensibilisering — og det er dette protokollen med tre forsøk er laget for.

03 — Tre forsøk, ikke ett

Ett lysglimt er en måling. Tre er et mønster.

I en frisk, umedisinert hjerne dempes refleksen litt over gjentatte identiske stimuli. Størrelsen på denne dempingen er habitueringsindeksen, og CNS-aktive legemidler skyver den i klassespesifikke retninger — noe et enkelt forsøk ikke kan se i det hele tatt.

Tre PLR-forsøk lagt over hverandre Tre pupillkurver på én tidsakse. Sammentrekningsamplituden faller litt fra første til tredje forsøk, noe som gir en habitueringsindeks på tolv prosent, innenfor normalområdet. 4 5 6 0s 2s 4s 6s 8s 10s 12s HI = (T1 − T3) / T1 = 12,0 % 0–15 % · normal kortikal modulering
  • Forsøk 1 full amplitude, referansen
  • Forsøk 2 etter to minutters hvile
  • Forsøk 3 amplituden indeksen beregnes fra
Forsøkene skilles av en standardisert hvileperiode på to minutter, slik at pupillen går tilbake til grunnlinjen før neste forsøk.
Habitueringsindeks
HI-områdeTolkning
NegativSensibilisering — en paradoksal økning mellom forsøk
0–15 %Normal kortikal modulering
15–30 %Moderat habituering — krever oppfølging
>30 %Overdreven habituering — forstyrret kortiko-mesencefal tilbakekobling

Tersklene er hentet fra appenes egen innebygde manual, slik at nettstedet og programvaren sier det samme. Drug Effect Monitor er denne protokollen gjentatt tre ganger, med to minutters mellomrom.

04 — Initiativet

Hvem vi er, og hva vi prøver å avklare

Misjon

CNRI fremmer vitenskapen om pupillbasert nevrodiagnostikk ved å ta vare på historisk klinisk innsikt, utvikle moderne analyseverktøy og drive grundig forskning på sammenhengen mellom okulære mikrostrukturer og systemisk helse. Målet vårt er å validere og utvide nevro-optiske biomarkører som kan støtte tidlig oppdagelse, overvåking og ikke-invasiv vurdering av autonom og nevrologisk funksjon.

Visjon

En fremtid der standardiserte nevro-optiske biomarkører utfyller etablert klinisk vurdering — tidligere oppdagelse av ubalanse, mer persontilpasset behandling og en dypere forståelse av kroppens autonome responser.

Vi vil være institusjonen som bygger bro mellom historisk klinisk forskning og moderne vitenskapelig grundighet, slik at tiår med tidligere arbeid ikke går tapt, men løftes frem, valideres og utvides med dagens teknologi.

Hvor arbeidet kommer fra

Observasjonsgrunnlaget er et omfattende klinisk arbeid utført i Russland og Korea gjennom 1980- og 1990-tallet. CNRI tilfører moderne avbildning, mønstergjenkjenning og datadrevne metoder for å undersøke i hvilken grad subtile pupilluregelmessigheter gjenspeiler — eller ikke gjenspeiler — autonom og nevrologisk funksjon.

Vi gjennomfører ikke-invasive studier på mennesker, utvikler de analytiske rammeverkene og samarbeider med forskere internasjonalt.

Hva denne arven ikke gir oss

En historisk sammenheng er en hypotese med lang dokumentasjonshistorikk, ikke et validert funn. Sone-til-organ-korrespondansene i PupilMetrics Research er merket i programvaren som forskningsbaserte teoretiske rammeverk, og de omtales på samme måte her.

Ingen av instrumentene våre er godkjent medisinsk utstyr. Ingenting i dem er validert mot et referansepupillometer. Listen over studier som ville være nødvendige er publisert i stedet for å bli bagatellisert.

Har du et forskningsprosjekt om menneskets pupill?

Vi samarbeider om studiedesign, leverer instrumenterte versjoner med maskinlesbar eksport, og er interessert i alle som har mulighet til å gjennomføre metodesammenligningsarbeidet våre egne instrumenter fortsatt trenger.